Kristoffer- før og etter!

En januardag for litt over 3 uker siden ble Cecilie og Kristian foreldre til lille Kristoffer. Fødselen var lang og brutal, men hun "stod han av", og leverte verdens søteste lille Kristoffer- en perfekt liten tass på 3,8 kg. Jeg fikk ta bilder av han både i magen, og da han var nesten 2 uker gammel. De er så vakre og tandre når de er så små. Føler meg alltid veldig heldig når jeg får lov å ta og ikke minst, holde på disse små vakre skapningene.

 Cecilie og Kristian hadde gjort alt etter boka da jeg kom for å ta bildene- de hadde gitt Kristoffer mat og skiftet på han- og tilogmed watta opp, sånn at det var godt og varmt for han- han skulle jo da etter all sannsynlighet falle i søvn.. Den gang ei! Vi forsøkte alle teknikker for å få gutten til å sovne, men det skulle han i allefall ikke! Det pleier nemlig å bli fin stemning i bildet når de nyfødte sover, så vi strevde i nesten 3 timer tror jeg, men han ville ikke sove. (før jeg var ferdig og vel hjemme hos meg selv sa hans mor til meg). Så disse nyfødt-bildene er litt anderledes, men det gjør overhodet ingenting, for han har nydelige øyne som absolutt er fotoverdige. Og så har han så fin lue! Den er strikket av farmoren hans, er den ikke fin? Tipper de satser på at han blir den neste kupper´n.

Tvillinger i magen!

 Å bli mamma og pappa er en stor omveltning i livet. Du slutter feks å være opp sent på en hverdag, det blir plutselig viktig å spise middag med sine egne foreldre, man får idiotiske sanger fra barnetv på hodet, man slutter nesten å trene, blir opptatt av hvor mye giftstoffer det er i leker, og hvilke pølser som er "best i test" på sunnhet.

Min svigerinne, May-Liss, var en gang gravid med jente-tvillinger. (dvs, det er ikke så lenge siden de kom til verden, 5 dager etter at disse bildene ble tatt-3 jan 2011.) Hun er en skikkelig tøffing, og har vært supersprek nesten helt fram til hun fødte de. Hun hadde en skikkelig fin mage, ingen strekkmerker og superinnstilt på å få to samtidig. Det er jo sånn at man kan ikke forestille seg å få barn før man får dem, og når det plutselig skal være to også, er det noe helt spesielt. Så May-Liss og Fredrik har gjort det alle foreldre gjør, prøvd å forberede seg så godt de kan på at hverdagen blir helt anderledes. Blant annet har de vært supersmarte, og kjøpt bleier på tilbud! Det har vært "bleiekrig" i dagligvarebutikkene, og i slutten av 2010 var det helt latterlig billig med bleier. 5 kr for en pakke.. Så boden til May-Liss og Fredrik er av den grunn fylt opp med bleier. Kjenner at jeg er litt bitter på meg selv for at vi ikke gjorde det samme før 2011 startet-iogmed at prisene er tilbake til det normale nå, og jeg ikke har noen ekstra bleiepakker å rutte med. Go May-Liss og Fredrik! Dere har de sterkeste forutsetningene for å bli verdens beste foreldre for de søte jentene! Her er noen bilder jeg tok i julen, da var hun 34 uker på vei.

Lucia og Oscar

Forleden dag fikk jeg en mail fra Martine, mammaen til Lucia og Oscar. Hun husket meg fra vi gikk på babysang sammen, og husket også at jeg tar bilder. Hun ville gjerne at jeg skulle ta bilder av barna hennes. Som sagt så gjort! Jeg dro hjem til Martine og hennes barn for å ta bildene der. Været har jo vært bitende kaldt i det siste, så utefoto var utelukket. Det er virkelig en utfordring å få gode nok lysforhold på denne tiden av året, når det er så mørkt. Jeg bruker vanligvis ikke blitz, og er derfor helt avhengig av naturlig belysning. Dagslyset er veldig vakkert, men byr også på endel begrensninger. Vi fant det beste lyset på soverommet til mor og far, noe Lucia synes var helt supert! Er nok ikke hver dag at hun får lov å hoppe og tøyse i senga til mamma og pappa. Jeg tror Lucia synes det var litt spennende med bildetaking. Hun var bare så søt. Jeg tok bildene 4 juledag, så hun hadde mange julegaver hun ville vise meg. Høydepunktet var et kasseapparat og handlekurv. I tillegg var hun veldig stolt av lillebror på 2,5 mnd!

Sigurd

Da har prinsen ankommet! Etter en drøye 10 timer og lite framgang i fødselsforløpet ble Sigurd forløst med keisersnitt den 3.11.10. Det var litt dumt at det måtte kirurgi til for å få krabaten ut- men når gevinsten er verdens snilleste og godeste gutt er det absolutt verdt prisen. Eneste han ikke liker er hvitløk- som jeg nå to ganger har erfart er dårlig deal å spise- for det går i melka og gir han skikkelig mageknip.

Han er en nydelig skapning som vi gleder oss over alle sammen. De første timene i sitt liv tilbrakte han på brystet til sin far, skikkelig male-bonding. I tillegg fikk mormor se og holde han mens mammaen fortsatt lå på operasjonsbordet. Da turen endelig var kommet til at jeg fikk holde han var det like fantastisk som forrige gang jeg ble mamma. Et lite mirakel! Storesøster er skikkelig stolt, han er snart 2 uker gammel, og jeg tok noen bilder av han da han var ca en uke- det er litt vanskelig å være nyoperert og fotograf og mor og ja..så alt gikk ikke helt etter min plan, men jeg synes nå modellen er nydelig uansett. Noen av bildene nedenfor er også tatt av andre enn meg, men jeg skriver nå navnet mitt på likevel.

                                                                          

                                                                                                     

 

Meg selv!

Jeg er ikke så glad i å bli tatt bilder av.. men jeg synes det er litt trist å ikke ha noen bilder av meg selv- tenk om jeg plutselig skulle bli syk, og så hadde barna mine ingen fine bilder av meg? Det er jo i utgangspunktet en ganske syk tanke- jeg vet- men det gjør i allefall sitt til at jeg føler meg nødt til å være "modell" innimellom. Jeg blir litt nervøs, jeg føler jeg ser rar ut, blir usikker og svetter litt. Er det virkelig så ille å bli fotografert?! Det er visst det- så til dere jeg har tatt bilder av- jeg vet hvordan det er altså. Jeg fikk nemlig mannen min til å ta noen bilder av meg på termindatoen 24 oktober. Jeg synes han gjorde en flott jobb jeg :) Det er nok ikke så lett å være fotograf når han ikke er det til vanlig, og i tillegg ha en stresset modell som hele tiden forteller han hva han må gjøre og ikke gjøre.. Stakkars mann. Jeg er forøvrig fortsatt gravid, min siste dag i dag, for i morgen skal han visst ut samme hva, i allefall ifølge legene. Så får vi stole på at de gjør jobben sin- og vips! Så er jeg tobarns mamma.



Selvportrett

Det siste bildet er et selvportrett. Det er en ganske merkelig greie å være gravid!!! Og det er jo dette perspektivet jeg har når jeg ser på magen.. Det ER rart å ikke se noe mer enn sine tær.

Bertnesdagan

I begynnelsen av oktober var det endelig duket for Bertnesdagan. For den lykkelig uvitende østlending kan dette komme litt overraskende på en- plutselig snakker alle om Bertnesdagan og 20-25.000 mennesker er innom i løpet av en helg. ( Og det er sinnsykt mange folk når man snakker om Bodø!) Folk går mann av huse for å sikre seg skatter fra boder, loppemarked, auksjonen eller bløffmakere. Dette måtte sjekkes ut. Derfor dro vi en tur for å utforske dette underlige fenomenet en drøy mil utenfor Bodø. Det var faktisk helt utrolig mye liv der. Masse folk, masse liv, kø og trangt om plassen. Det ble faktisk så folksomt at vi rømte til lekeparken med Aurora som unnskyldning. Og etterpå? Da kjørte vi til en lokal kafe og spiste Møsbrømlefse! Vet du ikke hva det er? Det visste ikke jeg heller før jeg flyttet hit. Det er lefse med masse smør, prim og sukker og fløte tror jeg. Det smaker i allefall veldig rart, men nordlendingene elsker det!

Aurora møtte også bestevenninnen sin på lekeplassen, Leah- og det er nesten som å ha barnevakt... De leker kjempegodt sammen og er stort sett perlevenner!

Herlige Elian

Noen ganger dukker det opp noen foto-oppdrag fordi noen tilfeldigvis har vært innom bloggen min. Det synes jeg er utrolig koselig! Det var det som var tilfellet ved dette foto-oppdraget, for mammaen til Elian, hun hadde kommet over bildene mine og ville at jeg skulle forevige hennes sønn. Det ville jo gjerne jeg også. Egentlig hadde vi avtalt at jeg skulle kontakte henne når jeg var i Oslo- men jeg er jo ganske gravid om dagen, og siden termin er såpass forestående passet det dårlig med flyturer. Det hele løste seg ved at Lill-Britt kom en tur til Bodø, byen vi bor i. Det var ikke primært for å bli fotografert at hun var her- men hvorfor ikke slå to fluer i en smekk? Vi fikk en liten stund sammen en formiddag hvor det var nydelig vær- men babyer er nå engang babyer, så vi tok bildene inne. Og for et sjarmtroll Elian er! Han er 6 mnd og kan nesten sitte helt for seg selv- selvstendig kar det her. En herlig liten fyr med kjempefine øyne. Jeg legger ved noen bilder av den flotte karen jeg hadde på besøk.